John Martin Fredriksen

Ultraprosessert mat og risiko for tidlig død

I dette blogginnlegget tenkte jeg å ta for meg en interessant studie fra Bonaccio og kolleger som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The American Journal of Clinical Nutrition. Formålet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom inntak av ultraprosessert mat og mortalitet (dødelighet / dødsrate) hos deltakere i Moli-sani studien.

Moli-sani studien er en prospektiv kohortstudie utført i en region av sør-Italia kalt Molise, hvor 24 325 voksne menn og kvinner over 35 år ble rekruttert i perioden mellom 2005 – 2010. Mortalitet fra alle årsaker, alle kardiovaskulære sykdommer, og fra spesifikke kardiovaskulære sykdommer slik som iskemisk hjerteinfarkt eller hjerneslag, ble registrert frem til 31. desember 2015.

En kohortstudie er en type studie hvor man kartlegger informasjon – eksempelvis kosthold – hos en gruppe friske mennesker, og følger dem opp over tid for å se hvem som utvikler sykdom. At en studie er prospektiv betyr at man følger deltakerne fremover i tid, mens man i retrospektive studier ser tilbake i tid. I dette tilfellet har forskerne som nevnt hentet data fra en tidligere utført prospektiv kohortstudie, og denne nye studien blir da en retrospektiv kohortstudie.

Deltakernes kosthold ble kartlagt ved hjelp av matvarefrekvensskjemaer (food frequency questionnaires, FFQ) som opprinnelig var utviklet til den kjente EPIC-studien, men tilpasset italienske forhold. Et skåringssystem ble brukt for å rangere i hvor stor grad kostholdet samsvarte med det tradisjonelle middelhavskostholdet på en skala fra 0-9, hvor høyere var bedre (Mediterranean Diet Score, MDS). Det ble også tatt blodprøver og antropometriske målinger.

Forskerne brukte deretter NOVA-klassifiseringssystemet for å kategorisere de enkelte matvarene. I dette systemet finnes fire ulike kategorier:

1. Prosesserte eller minimalt prosesserte matvarer – slik som frukt, grønnsaker, fisk og kjøtt. Disse kan være varmebehandlet, fryst, tørket, knust, kokt eller behandlet på en annen måte som ikke innebærer tilsetning av andre ingredienser.

2. Prosesserte kulinære ingredienser – Slik som salt, honning, smør eller planteoljer. Disse ingrediensene lages fra matvarer i kategori 1 eller finnes i naturen.

3. Prosessert mat – Som er produkter hvor salt, sukker eller andre ingredienser fra kategori 2 er tilsatt matvarer fra kategori 1 for å øke holdbarheten eller heve smaken. Dette kan være hermetiserte eller fermenterte produkter.

4. Ultraprosessert mat- og drikke Som er det de fleste forbinder med usunn mat. Dette inkluderer brus, iskrem, potetgull, frossen pizza og annen typisk junk food. Hovedtrekkene er at det ofte er lite til ingen produkter fra kategori 1 og 2 i sin opprinnelige tilstand; at produktene har gått igjennom flere grader av industriell bearbeiding; og det er brukt tilsetningsstoffer som sjeldent finnes på et vanlig kjøkken.

Etter rangering basert på inntak av ultraprosessert mat- og drikke (UPF) ble det utført flere multivariable Cox-regresjoner for å analysere risiko for død fra alle årsaker, all kardiovaskulær sykdom, og fra hjerteinfarkt eller hjerneslag spesifikt.

En Cox-regresjon er en type statistisk test som måler tid til hendelse, hvor hendelsen er uønskede utfall slik som sykdom eller død, kalt for hazard. Estimatet man får fra en Cox-regresjon kalles for en hazard ratio (HR), og er et forholdstall / ratio mellom hazards i to grupper, som igjen er et mål på risiko. At testen er multivariabel betyr at den tar hensyn til flere ting som kan påvirke utfallet.

Her ble det funnet at hos gruppen med høyest inntak av UPF (over 14,6% av daglig matinntak) var det 58% større risiko for forekomst av kardiovaskulær sykdom enn hos gruppen med lavest inntak (mindre enn 6,6% av daglig matinntak). For hjerteinfarkt eller hjerneslag spesifikt, var risikoen 52% større. Mens for total mortalitet var risikoen 26% større. Disse tallene kom fra en modell som var justert for flere konfunderende variabler (alder, kjønn, energiinntak, BMI, fysisk aktivitet, MDS m.fl.).

Funnene fra denne studien støtter at matvarekvalitet, ikke bare fordeling av makronæringsstoffer eller totalt kaloriinntak, spiller en viktig rolle i god helse. Uenighet rundt UPF er uansett knyttet til å kunne gi mekanistiske forklaringer på hvorfor ultraprosessering i seg selv skulle være uheldig for helsen, fremfor at konsekvensene vi ser heller er en effekt av hvilke matvarer man lager med teknologien.

Selv om man kan isolere stoffer og undersøke deres effekt i store konsentrasjoner under eksperimentelle forhold, er det vanskelig å kunne si noe om hvilken effekt de har i normale konsentrasjoner hos mennesker med et sammensatt kosthold. Dose-respons sammenheng og kontekst må tas i betraktning.

Svakheter ved denne studien var at deltakernes kosthold kun ble registrert ved oppstart av studien, slik at effekten av eventuelle kostholdsendringer under oppfølgingsperioden ikke ble tatt med. FFQ som ble brukt var heller ikke laget spesifikt for NOVA-klassifiseringssystemet. Dermed ble flere varer, slik som diverse ferdigretter, proteinbarer og kosttilskudd utelatt. I tillegg har man de typiske målefeil som rammer selvrapportering av kosthold. Flere biomarkører og statistiske analyser ble derimot utført for å ta hensyn til målefeil og effekten av konfundering fra kjente eller ukjente variabler.

Mye kan bli sagt om styrker og svakheter ved denne typen studier, og noen avfeier uten videre resultater fra observasjonell forskning (med mindre det støtter deres synspunkter). Men samtidig er disse studiene i utgangspunktet best egnet til å se på kostholdsmønster og harde utfall slik som sykdom eller død over lange tidsperioder. Og det er tydelig at et kostholdsmønster med høy andel ultraprosessert mat er uheldig – Fra et praktisk standpunkt har det lite å si om dette kommer av prosesseringsteknologien i seg selv eller matvarene man lager.

 

– John Martin Fredriksen

 

1. Bonaccio M, Di Castelnuovo A, Costanzo S, De Curtis A, Persichillo M, Sofi F, et al. Ultra-processed food consumption is associated with increased risk of all-cause and cardiovascular mortality in the Moli-sani Study. Am J Clin Nutr. 2020. doi:10.1093/ajcn/nqaa299

Legg igjen en kommentar

Din epost vil ikke bli offentligjort. Nødvendige felt er markert med *.

*
*