John Martin Fredriksen

Sommerstipendprosjektet

Denne sommeren har jeg jobbet som forskningsassistent ved UiT Helsefak, og det meste av tiden er blitt brukt til å jobbe med et klassifikasjonssystem som kalles NOVA, hvor matvarer rangeres etter prosesseringsgrad.

Jeg har tidligere skrevet et annet blogginnlegg om ultraprosessert mat, men skal i dette innlegget gå litt mer i detalj på historien rundt dette konseptet, og gi litt kontekst til hvor mitt arbeid passer inn i det store bildet. Jeg skal også skrive litt om det andre jeg har jobbet med.

 

NOVA-klassifikasjonssystemet

I en kommentar hos tidsskriftet Public Health Nutrition i 2009, kritiserer forskeren Carlos Monteiro det eksisterende paradigmet rundt måten vi vurderer matvarers sunnhet på. Dette har vært, og er fremdeles, i stor grad basert på matvarenes næringsinnhold (1), selv om fokus på kostholdsmønster er blitt større i nyere tid.

Et av hovedpoengene i kritikken er at ved å rangere sunnhet etter innhold av feks mettet fett, salt, sukker og fiber, så vil man få situasjoner hvor ferdigmat kan bli rangert som sunnere enn mat som er nærmere sin opprinnelige tilstand. Eller, dette er i hvert fall det inntrykket som noen ser ut til å få av klassifikasjonssystemer slik som det norske nøkkelhullsmerket.

Monteiro foreslår et nytt klassifikasjonssystem basert på prosesseringsgrad, og i en publikasjon i 2010 presenterer han offisielt NOVA-systemet (2). I 2014 blir NOVA inkorporert i de offisielle brasilianske kostrådene (3).

Det finnes fire ulike kategorier av matvarer i NOVA-systemet (i første utgave var det tre kategorier), som jeg har utdypet nærmere om tidligere. Disse er:

1) Uprosessert eller minimalt prosessert mat
2) Prosesserte kulinare ingredienser
3) Prosessert mat
4) Ultraprosessert mat

  

Kvinner og Kreft studien (KK)

På 1980-tallet hadde en kasus-kontrollstudie fra California vist en assosiasjon mellom bruk av p-piller og økt risiko for brystkreft. Dette ble senere replikert i en annen kasus-kontrollstudie utført av norske og svenske forskere, og funnet vekket internasjonal oppsikt og kontrovers.

Kasus-kontrollstudier, som er retrospektive studier, kan preges av hukommelsesbias, overlevelsesbias og seleksjonsbias. Derfor ble det besluttet å sette i gang en prospektiv kohortstudie for å utforske denne assosiasjonen nærmere. Samtidig ble også andre risikofaktorer for brystkreft kartlagt, slik som kosthold (4). Kostholdet ble kartlagt ved hjelp av matvarefrekvensskjemaer, som igjen har blitt testet for adekvat intern og ekstern validitet flere ganger (5–7).

KK-studien ble startet i 1991, og siden da har det blitt samlet inn data fra omkring 170 000 norske kvinner i alderen 30 til 70 år. I 1998 ble KK inkorporert som en del av den store multinasjonale studien EPIC – European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition.

 

Prosessert mat i Kvinner og Kreft studien

En masterstudent i klinisk ernæring ved UiT skal skrive sin masteroppgave om sammenhengen mellom ultraprosessert mat og kolorektalkreft ved å bruke data fra KK-studien. For å gjøre dette måtte alle matvarene som var registrert i KK-studien klassifiseres ved å bruke NOVA-systemet, og dette er hvor jeg kommer inn i bildet.

En utfordring med NOVA er at det til tider kan være vanskelig å vite hvilken kategori en matvare skal plasseres i, og i den forbindelse har jeg og masterstudenten gjort hver vår klassifisering, og deretter sammenlignet våre resultater for å se etter uoverenstemmelser.

Det er gjort flere kostregistreringer i KK-studien opp igjennom årene, og vi har jobbet med en liste på over 400 matvarer. Noen matvarer er registrert flere ganger under ulike navn og koder, og det unike antallet matvarer var kanskje på rundt 300-350.

Ettersom studien har pågått siden 1991, har vi måttet bruke flere forskjellige utgaver av den norske matvaretabellen for å kunne koble sammen rett matvarekode med rett matvare. Det har også vært nødvendig å dele opp sammensatte matvarer til sine enkelte bestanddeler og vurdere disse hver for seg. For ferdigmat ble hele produktet vurdert som én matvare, mens i de tilfellene vi var usikre på hvilken kategori en matvare skulle ha, bestemte vi oss for å gi dem flere klassifiseringer slik at de kunne analyseres som ulike “scenarioer”.

Som hjelpeverktøy til klassifiseringen brukte vi en protokoll utviklet av IARC i samarbeid med Monteiro. Protokollen er laget for å standardisere hvordan NOVA brukes i praksis på tvers av ulike land i EPIC-studien. En studie basert på denne protokollen er nylig publisert i tidsskriftet Clinical Nutrition (8), og slik jeg forstår det er det mulig at masteroppgaven også blir forsøkt publisert når den er ferdig.

 

MyFood24 og Kaffe-studie

Innsamling av kostholdsdata på papir er tidkrevende og dyrt. I tillegg er det også mange som kritiserer bruken av matvarefrekvensskjemaer, som er den vanligste kostregistreringsmetoden i kohortstudier.

For å redusere kostnadene og tidsbruken, samt styrke validiteten på kostregistreringene, har flere institusjoner valgt å utvikle sine egne digitale kostregistreringsverktøy. Et av disse verktøyene heter MyFood24, og er utviklet av forskere ved Leeds University i Storbritannia.

For å unngå mye tid- og ressursbruk på egenutvikling av programvare har noen universiteter i Norge og flere andre land valgt å heller tilpasse MyFood24 til sin befolkning. I den anledning skal UiT og UiA gjennomføre en valideringsstudie av MyFood24 på den norske befolkningen.

Jeg har bidratt til oversettelse og omskriving av instruksjonstekst, samt laget norske versjoner av instruksjonsvideoene til MyFood24 slik at det skal bli mer forståelig for brukere. Spesielt for eldre mennesker som er hovedmålgruppen, og som har rapportert noen utfordringer med å forstå programmet. Jeg har også vært med å skrive et instruksjonsdokument som sendes inn som del av en større REK-søknad (etisk vurdering).

I tillegg skal UiT også bruke MyFood24 til en intervensjonsstudie om espressokaffe og kolesterol, hvor rekrutteringen nettopp er begynt.

 

Avslutningsvis

Ultraprosessert mat er et tema som er i vinden for tiden, men det er også et begrep som i stor grad appellerer til “alternative” deler av ernæringsmiljøet. Jeg er med andre ord uenig i mye av retorikken som brukes rundt ultraprosessert mat på sosiale medier. Det var derfor en nyttig erfaring for min del å få jobbe med NOVA-systemet i praksis, noe som resulterte i dette innlegget på min instagramkonto, hvor jeg fikk god respons (200+ likes og 300+ lagringer): https://www.instagram.com/p/CRewQoasBGw/

Prosjektet har absolutt levd opp til forventningene jeg hadde om hvordan det skulle være, og jeg er glad for at UiT har dette tilbudet til studenter som er interessert i forskning. Jeg setter også stor pris på at masterstudenten og veilederen har latt meg bidra til deres prosjekt, og håper det blir en publikasjon av masteroppgaven. Etter planen skal det også komme et lite referat i Norsk Tidsskrift for Ernæring om prosjektet.

 

– John Martin Fredriksen

 

Referanser:

1. Monteiro CA. Nutrition and health. The issue is not food, nor nutrients, so much as processing. Public Health Nutr. 2009 May;12(5):729–31.

2. Monteiro CA, Levy RB, Claro RM, Castro IR, Cannon G. A new classification of foods based on the extent and purpose of their processing. Cad Saude Publica. 2010 Nov;26(11):2039–49.

3. Monteiro CA, Cannon G, Moubarac J-C, Martins APB, Martins CA, Garzillo J, et al. Dietary guidelines to nourish humanity and the planet in the twenty-first century. A blueprint from Brazil. Public Health Nutr. 2015 Sep;18(13):2311–22.

4. Lund E, Dumeaux V, Braaten T, Hjartåker A, Engeset D, Skeie G, et al. Cohort profile: The Norwegian Women and Cancer Study–NOWAC–Kvinner og kreft. Int J Epidemiol. 2008 Feb;37(1):36–41.

5. Parr CL, Veierød MB, Laake P, Lund E, Hjartåker A. Test-retest reproducibility of a food frequency questionnaire (FFQ) and estimated effects on disease risk in the Norwegian Women and Cancer Study (NOWAC). Nutr J. 2006 Jan 31;5:4.

6. Hjartåker A, Andersen LF, Lund E. Comparison of diet measures from a food-frequency questionnaire with measures from repeated 24-hour dietary recalls. The Norwegian Women and Cancer Study. Public Health Nutr. 2007 Oct;10(10):1094–103.

7. Lund E, Kumle M, Braaten T, Hjartåker A, Bakken K, Eggen E, et al. External validity in a population-based national prospective study–the Norwegian Women and Cancer Study (NOWAC). Cancer Causes Control. 2003 Dec;14(10):1001–8.

 8. Cordova R, Kliemann N, Huybrechts I, Rauber F, Vamos EP, Levy RB, et al. Consumption of ultra-processed foods associated with weight gain and obesity in adults: A multi-national cohort study. Clin Nutr. 2021 Sep 1;40(9):5079–88.

Legg igjen en kommentar

Din epost vil ikke bli offentligjort. Nødvendige felt er markert med *.

*
*